søndag 16. oktober 2011

Håndverk

Medlemmene av Starfa driver med ulike typer håndverk:

Treskjæring og trearbeider

 
Mange av tresakene i Osebergfunnet er rikt utskåret. Selv enkle bruksting – som draget til sledene – er pyntet med fine treskjæringer. Kunstnerne har vært opptatt av dyrefigurer, fabeldyr, som vrir seg og fletter seg sammen til et tett, uryddig mønster. Teknisk var skjæringen meget avansert, så Osebergdronningens treskjærere har svingt treskjærerjern og tollekniv like sikkert som de svingte sverdet.
Buemaking
Våre to buemakere lager historiske buer i heltre. De lager også  laminerte buer. Buene er i ulike størrelser, fra små barnebuer til kraftige buer på 90 pund. De lager også piler og kogger.
Les om historien bak langbuen i Europa på kviljo.no
Brikkevev
Brikkevev er den eldste form for veving som vi kjenner til og er kjent fra store deler av verden.
Se video på NRK her
Pjoning
Pjoning er en gammel teknikk, en variant av hekling der det bare brukes kjedemasker. Pjoning er i dag lite kjent .
Grunnkurs i pjoning – video på YouTube
Nålbinding
Nålebinding er en svært gammel tekstil teknikk hvor løkker bindes sammen ved hjelp av en nål. Med denne teknikken lagde egyptere, persere, indianere og middelalderens europeere slitesterke votter, strømper, sokker, såler, luer, hetter og silduker. I Norge ble nålebinding de fleste steder utkonkurrert av strikking i løpet av 1700- og 1800-tallet. I dag er det få som kan nålebinde, les mer her
Skinnarbeid
Lage pilkogger, klær
Smiing
Plantefarging
Det ble plantefarget med bl.a.
Reinfann
Vaid
Krapp

søndag 28. august 2011

Om vikingtiden

Vikingtid regnes fra ca. år 800 til ca. 1050 e- Kr. og fascinerer både voksne og barn.

Noen er fascinert av vikingtoktene, våpnene og kampene. Men like mange er fascinert av håndverket, tradisjonene og handelen.
Vikingene trodde på de norrøne gudene. Olav den hellige (995-1030) dro ut på vikingtokt som 12-åring og kom tilbake med kristne impulser fra Europa. Han var sentral i forbindelse med kristningen av Norge. Noen vikinger ble kristne mens andre fortsatte å tilbe de norrøne gudene. Les mer på Wikipedia
Håvamål - et norrønt dikt har kloke vers om hvordan man burde te seg på denne tiden.
Vers fra bl.a. Håvamål finner du på www.heimskringla

Honning og mjød
Våre gamle forfedre kjente til bier og bienes produkter, i alle fall noen av dem. I vår egen norrøne mytologi fortelles det om bier, honning - og ikke minst hører vi mye om mjød som fløt i strie strømmer i gudenes og menneskenes verden. Mjød er honningvann som er gjæret til vin eller øl. Og eventuelt smaksatt med ulike krydderurter.

Når gudene holdt ting, samlet de seg ved asketreet Yggdrasil, eller verdens-treet. Fra bladene på dette treet drypper det honning. "Hunangfall", sa vikingene.

Yggdrasil brer greinene sine utover hele verden. Treet har tre røtter, en i gudenes verden, en i Nivlheim og en hos jotnene. Ved hver av røttene er det en brønn, hos jotnene er det Mime som vokter brønnen. Det fortelles at Mime drikker av brønnen hver morgen, og det gir ham klarsyn og visdom. Odin, han som er den mest vise av alle guder, måtte gi sitt ene øye i pant for å få lov å øse av Mimes brønn.
En annen mjød det fortelles om i den norrøne mytologien, er Suttungs mjød. Bakgrunnen for denne var et uvennskap mellom gudene og vanene. De ble likevel enige om å samles til et fredsstevne og alle som var der, spyttet i et kar. Av dette spyttet skapte gudene en mann som ble kalt Kvase.
Kvase dro ut i verden for å lære folk visdom, men dvergene Galar og Fjalar drepte ham, blandet blodet hans med honning og laget mjød av det. Senere drepte dvergene jotnen Gilling også. Sønnen hans Suttung ville hevne seg ved å ta livet av dem. Dvergene tilbyr da mjøden de har laget, mot at Suttung sparer livet deres. Det går han med på, for mjøden skjenker skaldeskap eller visdom til de som drikker av den.
Odin får høre om denne mjøden. Og den vil han ha tak i og greier også å stjele den fra Suttung. Så derfor er det Odin som deler ut av Suttungs Mjød til de som skal bli skalder.
Begrepet "Suttungs mjød" gjelder ennå i dag som begrep for inspirasjon og diktningens gudegave i vår kultur.

lørdag 6. august 2011

Nytt marked i september

Vi holder vårt neste marked lørdag 3. og søndag 4. september kl. 12-17. Vi demonstrerer ulike typer håndverk. Barn og voksne kan få prøve seg på å skyte med pil og bue.
Velkommen!!

Se video fra markedet i april 2011:

søndag 13. mars 2011

Vikingmarkeder 2011

Vi holder vårt første marked på Røed 16. og 17. april. Markedet er åpent begge dager fra kl. 12-17, gratis adgang.

Vi demonstrerer vikingrelatert håndverk som brikkeveving, nålbinding, treskjæring mm. Se bilder fra tidligere marked her.

Det blir anledning til å prøve  bueskyting og øksekasting på vikingvis for barn og voksne. Våre buemakere har med egenproduserte langbuer.

Neste marked på Røed blir 21. og 22. mai, kl. 12-17.

tirsdag 4. januar 2011

Vikingenes mat

Vi kjenner lite til oppskrifter fra vikingtiden, men vet en del om hvilke råvarer vikingene hadde gjennom arkeologisk utgravinger. Det er bl.a funnet "rester" av mat i kokekar og avfallshauger. Noe er også omtalt i skrifter fra vikingtiden. Til hverdags spiste vikingene ofte grøt og supper/gryter. Kjøtt var til fest.De hadde også tilgang på melk, honning og egg. De brukte surmelk og laget ost, øl og mjød. Ølet var tynt og ble drukket til hverdags. Mjød er en honningvin som ble drukket til fest.

Kjøtt og fisk
Grønnsaker, korn
Frukt og bær
Matprodukter
Urter
Storfe
Sau
Svin
Høns
Geit
Hest
Villsvin
Elg
Rådyr
Hjort
Hare
Saltvannsfisk
Ferskvannsfisk
Kål
Erter
Bondebønner
Løk
Hvitløk
Gulrot
Kvann
Nesle
Rug
Bygg
Havre
Hvete (lite)
Spelt
Blåbær
Bringebær
Jordbær
Tranebær
Hyllebær
Hasselnøtter
Epler
Melk
Surmek
Egg
Ost
Vin
Honning
Mjød
Øl
Pors
Einer
Kvann
Nesle
Mjødurt
Ryllik
Humle
Tilgang på:
Karve
Timian
Oregano
Løpstikke
Isop


Urter som ble dyrket/brukt i vikingtid

Kvann
Har blitt dyrket siden vikingtiden og er den eneste urten som er eksportert fra Norge ut i Europa.
Hver gård skulle ha sin kvannegård. Kvann kommer tidlig om våren ( i milde vintre spirer den i januar), kan brukes som grønnsak og er rik på c-vitaminer.

"En vårdag gikk Olav Tryggvason rundt i Trondheim. En mann kom mot ham med et fange kvannestilker. Olav, som ville glede sin kone Tyra, tok en slik kvannjol i hånden, gikk til dronningen og sa: ”Se, her er en stor kvannjol til deg.” Men dronningen som kom fra Danmark og ikke hadde kjennskap til kvann, slo til den og sa: ”Større gaver ga Harald Gormsson, og han var ikke så redd for å fare ut av landet og søke sin eiendom som du er. Og det synte han, da han fór hit til Norge og ødte størstedelen av landet og tilegnet seg alt med skatter og skyld; men du tør ikke fare gjennom Daneveldet for kong Svein, bror min!” Tyra ville at Olav skulle hente farsarven hennes i Danmark. Da lyste Olav til leidang og la i vei med Ormen Lange. Han hentet arven, men på vei hjem stevnet en flåte med Tyras bror, Sveakongen Olav, Eirik Jarl og deres menn ham i møte ved Svolder. Olav Tryggvason falt i slaget."



Brennesle
I norrøn mytologi var brenneneslen Tors vekst. Når han tordnet over himmelen kastet vikingene nesle på varmen. Da var de trygge for lynet fordi de hadde ofret Tors vekst til ham.
Allerede i steinalderen ble neslefiber brukt i fiskegarn.
Brenneneslen var nordens viktigste tekstilplante. Stengelen inneholder fine, sterke bastfibre som behandles på omtrent samme måte som lin for å bli tråd.. Nesleduk ligner en mellomting av bomull og lin. Neslen ble også brukt både til klær, fiskesnører, tauverk og papir.
I restene av kvalsundbåten fra ca. år 500 ble det funnet en stor bunt brenneneslestengler. I Osebergskipet ble det funnet stengler og neslefrø.

Til et skikkelig gårdsbruk i vikingtid hørte det med en neslegård. Og norske innvandrere til Island ca. år 900 hadde med seg nesleplanter og frø. Nesle er velsmakende og svært rik på mineraler og vitaminer og har  vært brukt både i matlaging og til dyrefor.

Svarthyll
"Der man har hyll, honning og kål, blir doktoren en fattig mann." (sitat fra Edda). Man trodde i gamle dager at hyllen var Frøya bosted og at det brakte ulykke om man luket vekk hyll nær huset uten å plante en ny.

Hylleblomst-te: Tørk blomsterklasene. Ta et par klaser i en kopp og slå kokende vann over. La den trekke, søtes med honning.

Ryllik
Ryllik har vært kjent som medisinplate i mer enn 6000 år.
Den var regnet som et universalmiddel som virket blodstillende, sårhelende. Vikingene hadde ryllik med seg på tokt. De laget en salve av knuste ryllikblader og fett som de smurte på sår.
Ryllik sies også å virke hostedempende. Den løser slim og krampe og motvirker betennelse i tarmen. Tygg den mot tannverk.
Ryllik i hårvask gir fint, blankt hår.
Ryllik inneholder thujon og er derfor egnet som insektsmiddel mot mygg og møll.
Ryllik i mat og drikke, som krydder til fårekjøtt, supper, på fet fisk, i pølser.
Planten kalles også jordhumle eller ølkong fordi den ble nyttet som smakstilsetning i mjød og øl.


Hvitløk (Allium sativum)
Hvitløk er nevnt i et av Eddadiktene som motgift mot giftig drikk og var i sagatiden kjent som konserveringsmiddel. I de gamle lægebøker heter det at den både spises og legges på ved giftige dyrs bitt. Alle skadelige dyr skyr løklukten. Den som spiser hvitløk, kan uten fare drikke vann fra ukjente steder. Løken virker fordelende når den legges på kvestelser og hevelser, og den hjelper mot hodepine. Sammen med gåsefett har de den i ørene mot øresting og legger den på tannkjøttet mot tannverk. Den tas inn mot lungesyke (hoste), vattersott, forstoppelse og gulsott. I grøt spises den mot hold (Harp.Isl.4)

Meget av dette har hjemme i senere folkemedisin, og hvitløken har alltid hatt meget å si i nordisk trolldomsmedisin. (Borgarsyssel museum)

Ramsløk

Humle
Ble tidl. dyrket og brukes til krydring av øl. Forvillet til Nordland. Lovfestet humledyrking var i gang allerede ca. år 1000. Humle skulle dyrkes ved hver manns gård. Og nåde den som stjal i annen manns humlegard.

Humle er en slyngplante og blir opp til 5m lang. Man høster bare konglefruktene av hunnplanten og bruker disse til ølproduksjon og til dels i beroligende teblandinger.

Mjødurt
Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt

Mjødurt inneholder salicylsyre og har vært brukt som febernedsettende og smertestillende.
Biene sies å bli rolige av duften. Det var derfor vanlig å gni innsiden av kubene med mjødurtblomst.Friske blomster kan gi fin smak på hjemmelaget vin. Tidligere ble mjødurten brukt til å gni innsiden av de karene man brukte til ølbrygging, til å lage mjød.

Lin
Det har vokst lin i Norge siden tidlig steinalder.
Lin er et viktig råstoff i tekstilproduksjon. Linlerret var sammen med ull en av vikingenes viktigste tekstiler.

Groblad
Kom til Norden med de første steinalderbosetningene for 6-7000 år siden.

At groblad fortjener navnet sitt, forteller de urtekyndige fra oldtidslegen Dioscorides. For 2000 år siden anbefalte han groblad for dens blodstillende, rensende og sårlegende egenskaper. I Håvamål og Volungasaga fortelles det om groblad som sårlegende middel. Det er også kjent at de romerske legionærene behandlet sine stikksår med groblad, og også vikingene hadde kjennskap til plantens helbredende virkninger. En stakk hull gjennom bladet med ei nål før en la det på såret. Baksiden av bladet ble brukt til å dra ut verk og fremsiden til å gro med. Ikke engang moderne legemiddelkjemikere drister seg til helt å avvise den urgamle hevd groblad har som sårmiddel.

Volungasaga beretter at vikingene la groblad på sår og betennelser. Såret grodde fortere og planten fikk det norrøne navnet groblad.

Urter vi vet ble brukt på steder vikingene reiste til:
Oregano, timian, mynte, karve, løpstikke, isop.

mandag 8. november 2010

Nytt spisetelt

Gruppen vokser og vi har behov for nytt og større spisetelt. Spiseteltet bygges som et overbygd tak på 4*10 meter.

Vi gleder oss til mange hyggelige dager og kvelder her når det blir ferdig.



     I arbeid

   Velfortjent pause