søndag 28. august 2011

Om vikingtiden

Vikingtid regnes fra ca. år 800 til ca. 1050 e- Kr. og fascinerer både voksne og barn.

Noen er fascinert av vikingtoktene, våpnene og kampene. Men like mange er fascinert av håndverket, tradisjonene og handelen.
Vikingene trodde på de norrøne gudene. Olav den hellige (995-1030) dro ut på vikingtokt som 12-åring og kom tilbake med kristne impulser fra Europa. Han var sentral i forbindelse med kristningen av Norge. Noen vikinger ble kristne mens andre fortsatte å tilbe de norrøne gudene. Les mer på Wikipedia
Håvamål - et norrønt dikt har kloke vers om hvordan man burde te seg på denne tiden.
Vers fra bl.a. Håvamål finner du på www.heimskringla

Honning og mjød
Våre gamle forfedre kjente til bier og bienes produkter, i alle fall noen av dem. I vår egen norrøne mytologi fortelles det om bier, honning - og ikke minst hører vi mye om mjød som fløt i strie strømmer i gudenes og menneskenes verden. Mjød er honningvann som er gjæret til vin eller øl. Og eventuelt smaksatt med ulike krydderurter.

Når gudene holdt ting, samlet de seg ved asketreet Yggdrasil, eller verdens-treet. Fra bladene på dette treet drypper det honning. "Hunangfall", sa vikingene.

Yggdrasil brer greinene sine utover hele verden. Treet har tre røtter, en i gudenes verden, en i Nivlheim og en hos jotnene. Ved hver av røttene er det en brønn, hos jotnene er det Mime som vokter brønnen. Det fortelles at Mime drikker av brønnen hver morgen, og det gir ham klarsyn og visdom. Odin, han som er den mest vise av alle guder, måtte gi sitt ene øye i pant for å få lov å øse av Mimes brønn.
En annen mjød det fortelles om i den norrøne mytologien, er Suttungs mjød. Bakgrunnen for denne var et uvennskap mellom gudene og vanene. De ble likevel enige om å samles til et fredsstevne og alle som var der, spyttet i et kar. Av dette spyttet skapte gudene en mann som ble kalt Kvase.
Kvase dro ut i verden for å lære folk visdom, men dvergene Galar og Fjalar drepte ham, blandet blodet hans med honning og laget mjød av det. Senere drepte dvergene jotnen Gilling også. Sønnen hans Suttung ville hevne seg ved å ta livet av dem. Dvergene tilbyr da mjøden de har laget, mot at Suttung sparer livet deres. Det går han med på, for mjøden skjenker skaldeskap eller visdom til de som drikker av den.
Odin får høre om denne mjøden. Og den vil han ha tak i og greier også å stjele den fra Suttung. Så derfor er det Odin som deler ut av Suttungs Mjød til de som skal bli skalder.
Begrepet "Suttungs mjød" gjelder ennå i dag som begrep for inspirasjon og diktningens gudegave i vår kultur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar